TIL ALLE SKOLEKAMERATER, FORELDRE, LÆRERE OG REKTORER

* 2016: jeg først nå, etter nesten et år jeg publiserer dette så alle for se.
Men, det er evig aktuelt.  Takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått. 


Jeg tenkte jeg skulle dedikere et innlegg til dere, for tross alt, dere har vært en stor del av livet mitt.
Dere har vært med meg i alle de harde kampene jeg hadde med meg selv, psykolog og familie.
Dere var alltid i tankene mine når jeg skulle prøve å tilpasse meg nye situasjoner i livet mitt.
Når jeg begynte på ny skole, var stemmene deres alltid i bakhodet mitt.
Når jeg skulle prøve å få nye venner å stole på, var dere alltid med meg, og forhindret at jeg ble venner med noen.
For tross alt, hvem ville være venner med en så stygg, feit, ekkel og verdiløst menneske som meg? 

Dere gjorde at alle nye mennesker jeg møtte, var skumle mennesker jeg ikke kunne stole på.
Alt bortsett fra rommet mitt var trygt. 

Helt siden 2.klasse har dere gjort alt dere kan for å vise meg hvordan jeg egentlig er.
At jeg er et menneske som ikke er verdt noe. At jeg er bare ei diger, feit og stygg ku, som ikke hadde noe 
å gjøre på en skole med andre elever. Jeg var et menneske som ikke var verdt andre mennesker, og andre
mennesker kunne umulig elske meg. Dere var alltid der for å passe på at jeg aldri kunne like meg selv,
føle meg trygg på skolen, trygg på andre mennesker, eller trygg på verden. 

Men, alt var ikke deres skyld. Til alle dere lærere, foreldre og autoriteter på skolen, tusen takk!
Takk for at dere aldri gjorde noe som helst. Takk for at dere passet på at de fikk gjøre som de ville.
Alt  var jo min feil, tross alt. Det var min feil at at de mobbet meg, fordi jeg var så feit, ekkel og stygg.
 Noen hadde problemer selv, og kunne derfor ikke ta ansvar for all mobbingen jeg gikk igjennom på skolen. Stakkars de! 

Hvor mange ganger satt jeg ikke med lærere, og fikk forklart at de kunne ikke gjøre noe som helts, fordi 
de stakkars mobberne måtte få gjøre det de ville.
Hvor mange ganger lo ikke rektor av meg på skolen, når jeg viste blåmerker etter at jeg hadde blitt banket opp.
De lo meg midt i trynet, og påsto at det ikke var noe de kunne gjøre med saken. 

Tusen takk alle lærere, for når de begynte å mobbe meg midt i skoletimen, at
dere lot som om ingenting hadde skjedd, og lot de fortsette.
Takk for at dere ble blinde og døve akkurat da, slik at de stakkars guttene og jentene
kunne få mobbe meg.

Takk til alle dere jenter, som begynte med den psykiske mobbingen. 
Takk for dere latet som dere var venner med meg, bare for dolke meg i ryggen.
Takk for alle ryktene som ble spredd, og all den isolasjonen som førte med den.
Jeg hadde det så OK med bare meg, for jeg var et menneske som ikke var verdt noe. 

TUUSEN takk for all den fysiske mobbingen jeg fikk.
Det er dritgøy å banket opp, snødukket så man ikke får puste, bli slått, bli ledd av på åpen gate,
høre folk hviske og peke på meg på skolen. 
Tusen takk for at dere lo og pekte på meg når vi hadde svømming og gym.
Takk for at dere helt siden barneskolen gjorde at jeg begynte hate kroppen min.
Takk for at dere gjorde meg så bevist på ALT som var feil med meg. 
Jeg har aldri gått i bikini, eller andre sommerklær på grunn av dere. Jeg måtte alltid 
skjule kroppen min. Siden jeg var så feit, tjukk og stygg, måtte jeg alltid skjule meg og min kropp,
så jeg aldri utsatte dere for noe vondt. Stakkars dere. 

Tusen takk, alle dere mobbere, lærere,foreldre og autoriteter at dere ødela min barndom. 
Jeg må si dere gjorde en grundig jobb, for per i dag sitter alt igjen.
Dere har kunst meg så inderlig, at jeg sliter så med meg selv i dag.
Takk for at dere gjorde at jeg ikke får sove, må gå på medisiner, behandling på DPS. 
Takk at dere gjorde livet mitt så vanskelig at jeg ikke kan gå på skole eller ha jobb.
Tusen takk igen, for at dere gjorde at jeg sitter nå med flere diagnoser, som jeg aldri 
kommer til å bli kvitt Jeg sliter nå med depresjoner, angst, personlighetsforstyrrelse, og en livslang 
kamp for å bli bedre. 

Dere kan bare tenke hvor mye tid, penger og krefter dette har kostet meg. Hvor mye jeg har grått,
og ikke skjønt hva som egentlig er galt med meg. Hvor mange ganger jeg har tenkt at det er bedre
om jeg bare var død. 

Jeg må bare si, jeg mener ikke jeg er perfekt. Jeg har gjort andre folk vondt, uten å mene det. 
Men, jeg gjorde alltid det dere aldri gjorde, jeg prøve å si unnskyld. Jeg prøvde å gjøre det godt igjen. 
Det var mer enn jeg noen sinne fikk av dere. 

Mange mener kanskje dette er idiotisk. "Det skjedde for så lenge siden, du kan umulig slite med det enda". 
Jo, det kan jeg. Jeg var et barn, som ble sviktet av klasse"kamerater", lærere, foreldre og autoriteter. 
Jeg kunne ikke stå opp for meg selv, for hver gang jeg gjorde, var det min feil. Alt var min feil. 
Til slutt stoppet jeg å så opp for meg selv, for jeg viste lærerne ville komme opp med noe dritt, 
at jeg skulle ikke ha prøvd å slå tilbake, si noe tilbake, fordi det trigger dem bare mer.
Så alt jeg lærte gjennom 10 år med skole, var: alt er din feil. Folk har lov til å gjøre hva de vil med deg,
si og mene akkurat hva de vil, og har har ikke lov å stå opp for deg selv. 
Jeg er ikke verdt noe. 
Jeg er ikke verdt kjærlighet, eller vennskap. 

Jeg er sint. 
Utrolig sint. Jeg skjønner ikke hvordan dere kan hilse på meg i dag. Skammer dere dere ikke?
Dere veit kanskje ikke at  10 år med mobbing gjør noe med et menneske.At det var bare på gøy,
at det ikke mente noe. Dere måtte ha noen å mobbe, så hvorfor ikke meg. 
Kanskje dere tenker at dere hadde det vondt, så dere måtte påføre andre smerte.
Jeg driter i at dere hadde det vondt. Jeg driter i hva slags situasjoner dere hadde hjemme, eller med dere selv.
Å ødelegge andre mennesker skal ikke være en hobby, det skal ikke være lov.
Men, vi må ikke glemme at både foreldre, lærere og rektorer lot dere fortsette, så hvorfor 
skulle dere ikke fortsette?

Jeg husket jeg hadde et lite håp når vi begynte på ungdomsskolen, at dere skulle begynne å se selv hvor 
galt det var. Men på mange måter ble det bare verre. Det var da mobbingen ble mye mer personlig. 
 

Jeg tenker på dere mange ganger. Tenker på om dere i det hele tatt husker hva dere gjorde mot meg.
Alt det fæle dere sa og gjorde. Følte dere det bedre etter dette? Er dere stolte i dag over personen du var (er),
og personen dere ødelagte?
Tenker dere noen gang over at dere kanskje var en haug med idioter? 
Jeg veit ikke. 
Jeg aner virkelig ikke hvordan dere kunne tro at handlingene deres var rettferdiggjort, gøy eller lovlig. 

Dette var alt jeg ville si. Jeg trengte å si det. 
Jeg har gått gjennom dette i hodet mitt mange ganger, om jeg burde. 
Men helt ærlig, jeg bryr meg ikke så mye mer. 
Hvis noen av dere leser dette, og føler dere truffet på noen måte, så er det godt.
Kanskje dere ikke er sånn i dag, men dette var slik dere var.
 
Kanskje noen av dere innser at dette ikke er ok, og vil stå opp for seg selv
eller andre i samme situasjon. 
Vi må begynne å stå opp mot mobbingen, og ikke gjøre mobbeofferet til et offer.
Det må være lovlig på norsk skole å stå opp mot mobbing og trakassering. 
Det må da være lov å stå opp for seg selv! 

Har du vært i samme situasjon? Ikke gi opp. 
Stå opp for deg selv, uansett hva lærere, rektorer eller autoriteter sier.
Det er fullt lov å slå tilbake.
Det er fullt lov å stoppe mobbingen. 

Ta vare på dere selv!  
//When all you got to keep is strong,
move along, like i know you do.
And even when your hope is gone, 
move along, just to make it through. 

 

 

#mobbing 
#skole
 

3 kommentarer

Gerd-Anne Følling Meier

14.07.2015 kl.23:47

hei! Jeg vil bare få si at det de mobberne gjorde mot deg er hverken greit eller lov. Å vet du hva du er like mye verdt. Jeg har blitt mobbet siden 10.klasse jeg også. Jeg tror at du er en god person som virkelig fortjener å ha ekte venner som bryr seg og ikke mobber. Og til dere mobbere skaff dere ett liv. Dere som mobber har det mest sannsynlig det vondt selv men ikke tørr å snakke om det sånn at det ikke går utover andre. Og jeg synest at dere som mobbet henne burde skamme dere. Og vet dere hva lær dere å si unnskyld for det gjorde. Vis henne respekt. Hun er et menneske som alle andre. Hun er like mye verdt som dere.

Kvitt

15.07.2015 kl.00:00

Gerd: Tusen takk! Betyr mye å lese dette!
Og du fortjener det samme, du fortjener et godt liv.
Ta vare på deg selv<3

Gerd-Anne

15.07.2015 kl.00:19

Om du skulle ha behov for å snakke så kan du legge meg til på Facebook. Gerd-Anne Føøling Meier

Skriv en ny kommentar

Kvitt

Kvitt

22, Trondheim

Kvitt som snø. * * * * * * * * * * * * * * * * Youtube: https://www.youtube.com/user/HeidiMB93 Instagram: Elementory

Kategorier

Arkiv

hits