NY VIDEO!

Lastet akkurat en ny musikkvideo! 
Jeg har elska denne sangen siden første gang jeg hørte den, så jeg måtte bare lage en cover.
Selv om gitaren er sur (beklager det), og jeg på mitt værste i awkwardness foran kamera, så deler jeg den likevel! 

Hadde satt stor pris på om du tok deg tid til å se den, og fortel meg gjerne hva du synes! 
Sangen er "End of Me" av A Day To Remember 

 


 

HVORDAN IDOL AUDITION EGENTLIG FUNGERER

Gjennom årene  har jeg vært på en del auditioner, og har blitt overrasket over hvordan de egentlig fungerer.Det er masse som skjer, som du ikke får med deg på tv! Det jeg forteller om her, er i hovedsak Idol, siden det var de som overasket meg mest, men generelt gjelder dette alle tvshowene. 
* Mine meninger i dette innlegget er kun mine meninger, jeg sier ikke at alle opplevde auditionen likt. 

1. PRECAST 
Før du i det hele tatt får komme foran dommerene det året, blir du kalt inn til en precast. 
Det vil si at alle som melder seg på, må ha en audition foran mennesker som jobber med showet.Du får en mail som informerer deg om alt. De forteller deg at du burde "dress to impress", være fobredt på hva du skal synge, ha to sanger klare og ta med mat og drikke siden du kanskje må vente lenge før du kommer inn. Hvis du kommer videre fra precast til hovedaudition, må du ha på deg de samme klærne, på grunn av filming. 
Det vil si at alle du ser på TV, har blitt godkjent av produksjonen. 

Alle opptak blir også gjort her.
Det vil si at køen foran bygget auditonen er i, er køa for precasten,
ikke hovedauditionen med dommerene. Programlederen og tv-teamet gjør alle opptak her, det du ser på TV. Programlederen som sier velkommen til showet og byen, og eventuelle intervjuv med deltagerene i køen. 

* På Idol var dette nesten et mareritt. 
Vi fikk beskjed om at 08.30 på precast-dagen, ville de åpne dørene. Det var tidlig på morgenen i Trondheim, så det var kjempekaldt! Da vi fikk vite at vi kunne komme inn, fikk vi beskjed om å komme ut igjen, for vi skulle bare filme at folk løp inn. Grunnen til at vi måtte vente, var fordi TV-teamet skulle ta opptak. Men alt føltes veldig falsk og manipulert. 

Under alt dette, tok tv-teamet deltagere ut av køen for å komme inn å registrere seg for auditonen.I utgangspunktet er ikke dette en dårlig ide, det får dagen til å gå fortere. MEN de tok helt randome folk, ikke de som sto fremst i køen og  hadde ventet lenger, men folk som kanskje akk hadde kommet, eller sto lengre bak i køen. 

2. AUDITIONEN I SEG SELV 
Etter du har registrert deg, er det bare å vente.
Du blir ropt opp i små grupper, etter registreringsnummer du fikk. Du blir da vist til hvor auditionrommene er. Det kan være opptil flere rom, med minst to "dommere" i hvert rom. Du sitter utenfor rommet du skal inn i, og venter på tur.

Da du kommer inn, blir du møtt av to (forhåpentlig) blide dommere, som snakker først litt først, før du kan begynne. De filmer også denne auditionen, slik at de kan huske deg, eller vise til produsentene hvis de er i tvil om de skal sende deg videre. Dette er ikke auditionen du ser på TV. 

Kommer du videre fra disse, blir du sendt til produsentene. Det vil si du må på minst 2 auditioner  før du kommer til dommerauditionen du ser på TV. Det er de som bestemmer om du kommer dit, eller ikke. 


* Ventetiden var veldig kort hos meg da jeg først kom igang! 
Jeg har lært "Dress to Impress" mener MYE. Jeg kledde meg fint, hadde på meg min fine parykk, bare for å få oppmerksomhet rundt meg som person, og bli husket. Det er viktig at du er en person tv-teamet, eller dommerne husker, bare da har du kommet langt! 

Da jeg var ferdig med å synge, var disse to menneskene ganske usikker på hva de ville.De snakket mye til hverandre, før de til slutt fant ut at de skulle sende meg til det neste rommet for å få en ny vurdering. 

Det betydde gå ut igjen, og vente på nytt. Da det var min tur igjen, kom jeg inn til to supre mennesker, som ble veldig nysgjerrig på meg på grunn av utseendet. Jeg sang igjen, og disse var hellig overbevist om at jeg skulle videre. Men den beste selvfølelsen i verden, gikk jeg og ventet foran rommene til produsentene. Jeg kom inn, møtte produsentene og sang. De var ganske ålreite mennesker, og var kjempehyggelige.
Men den eneste tilbakemeldingen jeg fikk fra dem var: "vi er ikke sikre på hva det er, men du kommer ikke videre". 

Slik så jeg ut den dagen, #selfie lolomgserr 


3.KONKLUSJON 
For meg var dette en utrolig merkelig opplevelse.
Det å stå i et rom med to mennesker du ikke kjenner, ha de dømme deg ikke bare på om du synger fint, men hvordan du ser ut,  og hvor de kan putte deg i en boks på showet. Jeg hørte mye "ååh, men med den stilen kan hun synge slike sanger" og "kan hun synge en slik sang som dette? hun ser jo sånn ut". 
Det var frustrerende, siden de dømte meg kun etter utseende. Jeg fikk noe tilbakemelding på sangstemmen min, men det var generelt "du er flink" så rett tilbake på utseende og stil. 

Jeg fikk også tilbakemelding på sangvalget, som jeg synes er hysterisk morsomt. Jeg sang "New Divide" av Linkin Park, acapella. Da jeg var ferdig, sa de: "Merkelig at du synger rock, siden dette er en popkonkuransse" og "synes dette var rart, vi ser etter pop". 

Jeg trodde at så lenge sangen du velger viser hvor god du er til å synge, så betyr ikke sjangeren så mye? Det er vist feil. De vil vel kun høre en soft versjon av "Radioactive" og cover av "I see Fire" (belive me, det var nesten BARE de to sangene jeg hørte folk øve på).  

Når jeg da så på showet, var det mange som sang rock, country og jazz. Det syntes dommerene var kult, og jeg sitter der som et spørsmålstegn. Så jeg ble dømt på utseende og sangvalg. Var på audition 3 ganger, fikk ikke noe gode tilbakemeldinger, og ikke komme videre. 

Alt i alt var det utrolig gøy opplevelse, men det var tilbakemeldingene jeg hadde et probleml med. De kunne bare rett fram si "du er ok, men du er ikke hva vi ser etter i showet", eller "din stemme passer ikke showet vi vil lage" eller rett og slett " du er for dårlig". Ærlig tilbakemelding og et "nei" kan jeg takle, null problem! 

Men, til alle  dere som kom videre, gratulerer! 

Ble mye snakking, men håper du kanskje lærte noe du ikke viste! 
Ha en bra dag! 

#Idol #Audition #musikk #TV 




 

OPPSUMERING: HVA HAR SKJEDD?

Hei! 
Nå kommer det en liten oppsummering av hva som har skjedd med meg siden sist! 

Først og fremst: Jeg har blitt forlovet! 
Michel, har fridd til meg! Det er ev av de rareste følelsene jeg har hatt. Det å bli fridd til! 
Jeg sa ja! så om noen år blir det sikkert noen bryllupsbilder på denne bloggen. 
   

Jeg har også kjøpt meg parykk! 
Nei, jeg trenger ikke en parykk på grunn av hårmangel. Hvis du, som meg, har farget og bleket håret i flere år, kommer du til et punkt
hvor du rett og slett må la håret få hvile. Jeg er der nå. Så jeg fant en god nettside, og bestilte meg en! Den er utrolig fin!
Jeg elsker å ha langt hår, og prøver å spare selv. Med denne parykken får jeg kjempelangt hår, med perfekte krøller, kjempefin pastel rosa farge, på under 5 minutter! Og den holder seg hele dagen! 


 

Ellers har året bestått av hard jobbing fra min side. Mye jobbing med å få meg tilbake til.. meg. 

Høsten har bestått av samtaler og kurs på DPS, yrkes og veiledningskurs med praksis og vokalundervisning. 
Jeg er ganske sliten nå, for å si det rett ut. Tror aldri jeg har jobbet så hardt som jeg har gjort det siste året. Helt siden Juni i ford,da jeg begynte å få hjelp, har hver dag vært en knallhard jobbedag for meg. 
Det er helt verdt det! Jeg har det så mye bedre nå, enn det jeg har hatt det før. 

Jeg er i praksis nå, jobber 4 timer hver dag. Høres kanskje ikke så mye ut, men det har hjulpet meg så mye.Jeg har fått en slags struktur på døgnet mitt, fått rutiner. 
Praksisplassen min er på Erotikk 1 i Trondheim! Så hvis noen der ute trenger litt hjelp innen dette, så send meg gjerne en melding! 
Det er overraskende mye jobb som må gjøres! Ikke bare er det butikken som skal holdes oppe, men kundeservice, pakking fra nettbutikker, og oppdatering av alle nettsidene vi dirver med. 

Vokalundervisningen er kanskje det beste jeg har gjort. Selv om alt med DPS, NAV og praksis er for meg, er vokalundervisningen
kun for meg og min interesse for musikk. Martine, vokallæreren min er helt fantastisk! Sjekk henne ut på Spotify, hun har kommet ut med en ny singel som heter "Wait". 

Jeg sang denne live, som avslutning før jula. Hva synes du? 
 
Du er nå oppdatert på det viktigste som har skjedd! Gratulerer!
Jeg har ikke gått så veldig inn i detaljer på alt mulig, men om du er nysgjerrig, spør meg! 
Takk til deg som har lest dette! Håper du eventuelt kommer tilbake for å se hva ellers som skjer i mitt crazy loco liv. 

 

 

TIL ALLE SKOLEKAMERATER, FORELDRE, LÆRERE OG REKTORER

* 2016: jeg først nå, etter nesten et år jeg publiserer dette så alle for se.
Men, det er evig aktuelt.  Takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått. 


Jeg tenkte jeg skulle dedikere et innlegg til dere, for tross alt, dere har vært en stor del av livet mitt.
Dere har vært med meg i alle de harde kampene jeg hadde med meg selv, psykolog og familie.
Dere var alltid i tankene mine når jeg skulle prøve å tilpasse meg nye situasjoner i livet mitt.
Når jeg begynte på ny skole, var stemmene deres alltid i bakhodet mitt.
Når jeg skulle prøve å få nye venner å stole på, var dere alltid med meg, og forhindret at jeg ble venner med noen.
For tross alt, hvem ville være venner med en så stygg, feit, ekkel og verdiløst menneske som meg? 

Dere gjorde at alle nye mennesker jeg møtte, var skumle mennesker jeg ikke kunne stole på.
Alt bortsett fra rommet mitt var trygt. 

Helt siden 2.klasse har dere gjort alt dere kan for å vise meg hvordan jeg egentlig er.
At jeg er et menneske som ikke er verdt noe. At jeg er bare ei diger, feit og stygg ku, som ikke hadde noe 
å gjøre på en skole med andre elever. Jeg var et menneske som ikke var verdt andre mennesker, og andre
mennesker kunne umulig elske meg. Dere var alltid der for å passe på at jeg aldri kunne like meg selv,
føle meg trygg på skolen, trygg på andre mennesker, eller trygg på verden. 

Men, alt var ikke deres skyld. Til alle dere lærere, foreldre og autoriteter på skolen, tusen takk!
Takk for at dere aldri gjorde noe som helst. Takk for at dere passet på at de fikk gjøre som de ville.
Alt  var jo min feil, tross alt. Det var min feil at at de mobbet meg, fordi jeg var så feit, ekkel og stygg.
 Noen hadde problemer selv, og kunne derfor ikke ta ansvar for all mobbingen jeg gikk igjennom på skolen. Stakkars de! 

Hvor mange ganger satt jeg ikke med lærere, og fikk forklart at de kunne ikke gjøre noe som helts, fordi 
de stakkars mobberne måtte få gjøre det de ville.
Hvor mange ganger lo ikke rektor av meg på skolen, når jeg viste blåmerker etter at jeg hadde blitt banket opp.
De lo meg midt i trynet, og påsto at det ikke var noe de kunne gjøre med saken. 

Tusen takk alle lærere, for når de begynte å mobbe meg midt i skoletimen, at
dere lot som om ingenting hadde skjedd, og lot de fortsette.
Takk for at dere ble blinde og døve akkurat da, slik at de stakkars guttene og jentene
kunne få mobbe meg.

Takk til alle dere jenter, som begynte med den psykiske mobbingen. 
Takk for dere latet som dere var venner med meg, bare for dolke meg i ryggen.
Takk for alle ryktene som ble spredd, og all den isolasjonen som førte med den.
Jeg hadde det så OK med bare meg, for jeg var et menneske som ikke var verdt noe. 

TUUSEN takk for all den fysiske mobbingen jeg fikk.
Det er dritgøy å banket opp, snødukket så man ikke får puste, bli slått, bli ledd av på åpen gate,
høre folk hviske og peke på meg på skolen. 
Tusen takk for at dere lo og pekte på meg når vi hadde svømming og gym.
Takk for at dere helt siden barneskolen gjorde at jeg begynte hate kroppen min.
Takk for at dere gjorde meg så bevist på ALT som var feil med meg. 
Jeg har aldri gått i bikini, eller andre sommerklær på grunn av dere. Jeg måtte alltid 
skjule kroppen min. Siden jeg var så feit, tjukk og stygg, måtte jeg alltid skjule meg og min kropp,
så jeg aldri utsatte dere for noe vondt. Stakkars dere. 

Tusen takk, alle dere mobbere, lærere,foreldre og autoriteter at dere ødela min barndom. 
Jeg må si dere gjorde en grundig jobb, for per i dag sitter alt igjen.
Dere har kunst meg så inderlig, at jeg sliter så med meg selv i dag.
Takk for at dere gjorde at jeg ikke får sove, må gå på medisiner, behandling på DPS. 
Takk at dere gjorde livet mitt så vanskelig at jeg ikke kan gå på skole eller ha jobb.
Tusen takk igen, for at dere gjorde at jeg sitter nå med flere diagnoser, som jeg aldri 
kommer til å bli kvitt Jeg sliter nå med depresjoner, angst, personlighetsforstyrrelse, og en livslang 
kamp for å bli bedre. 

Dere kan bare tenke hvor mye tid, penger og krefter dette har kostet meg. Hvor mye jeg har grått,
og ikke skjønt hva som egentlig er galt med meg. Hvor mange ganger jeg har tenkt at det er bedre
om jeg bare var død. 

Jeg må bare si, jeg mener ikke jeg er perfekt. Jeg har gjort andre folk vondt, uten å mene det. 
Men, jeg gjorde alltid det dere aldri gjorde, jeg prøve å si unnskyld. Jeg prøvde å gjøre det godt igjen. 
Det var mer enn jeg noen sinne fikk av dere. 

Mange mener kanskje dette er idiotisk. "Det skjedde for så lenge siden, du kan umulig slite med det enda". 
Jo, det kan jeg. Jeg var et barn, som ble sviktet av klasse"kamerater", lærere, foreldre og autoriteter. 
Jeg kunne ikke stå opp for meg selv, for hver gang jeg gjorde, var det min feil. Alt var min feil. 
Til slutt stoppet jeg å så opp for meg selv, for jeg viste lærerne ville komme opp med noe dritt, 
at jeg skulle ikke ha prøvd å slå tilbake, si noe tilbake, fordi det trigger dem bare mer.
Så alt jeg lærte gjennom 10 år med skole, var: alt er din feil. Folk har lov til å gjøre hva de vil med deg,
si og mene akkurat hva de vil, og har har ikke lov å stå opp for deg selv. 
Jeg er ikke verdt noe. 
Jeg er ikke verdt kjærlighet, eller vennskap. 

Jeg er sint. 
Utrolig sint. Jeg skjønner ikke hvordan dere kan hilse på meg i dag. Skammer dere dere ikke?
Dere veit kanskje ikke at  10 år med mobbing gjør noe med et menneske.At det var bare på gøy,
at det ikke mente noe. Dere måtte ha noen å mobbe, så hvorfor ikke meg. 
Kanskje dere tenker at dere hadde det vondt, så dere måtte påføre andre smerte.
Jeg driter i at dere hadde det vondt. Jeg driter i hva slags situasjoner dere hadde hjemme, eller med dere selv.
Å ødelegge andre mennesker skal ikke være en hobby, det skal ikke være lov.
Men, vi må ikke glemme at både foreldre, lærere og rektorer lot dere fortsette, så hvorfor 
skulle dere ikke fortsette?

Jeg husket jeg hadde et lite håp når vi begynte på ungdomsskolen, at dere skulle begynne å se selv hvor 
galt det var. Men på mange måter ble det bare verre. Det var da mobbingen ble mye mer personlig. 
 

Jeg tenker på dere mange ganger. Tenker på om dere i det hele tatt husker hva dere gjorde mot meg.
Alt det fæle dere sa og gjorde. Følte dere det bedre etter dette? Er dere stolte i dag over personen du var (er),
og personen dere ødelagte?
Tenker dere noen gang over at dere kanskje var en haug med idioter? 
Jeg veit ikke. 
Jeg aner virkelig ikke hvordan dere kunne tro at handlingene deres var rettferdiggjort, gøy eller lovlig. 

Dette var alt jeg ville si. Jeg trengte å si det. 
Jeg har gått gjennom dette i hodet mitt mange ganger, om jeg burde. 
Men helt ærlig, jeg bryr meg ikke så mye mer. 
Hvis noen av dere leser dette, og føler dere truffet på noen måte, så er det godt.
Kanskje dere ikke er sånn i dag, men dette var slik dere var.
 
Kanskje noen av dere innser at dette ikke er ok, og vil stå opp for seg selv
eller andre i samme situasjon. 
Vi må begynne å stå opp mot mobbingen, og ikke gjøre mobbeofferet til et offer.
Det må være lovlig på norsk skole å stå opp mot mobbing og trakassering. 
Det må da være lov å stå opp for seg selv! 

Har du vært i samme situasjon? Ikke gi opp. 
Stå opp for deg selv, uansett hva lærere, rektorer eller autoriteter sier.
Det er fullt lov å slå tilbake.
Det er fullt lov å stoppe mobbingen. 

Ta vare på dere selv!  
//When all you got to keep is strong,
move along, like i know you do.
And even when your hope is gone, 
move along, just to make it through. 

 

 

#mobbing 
#skole
 

ENTRY#13: JEG HATER HÅRET MITT

Haha, er ikke dette en fantastisk tittel?
Siste gangen jeg blogget, klaget jeg over hvor fælt livet mitt er, 
og nå skal jeg klage over håret mitt.

Dette er fordi jeg har ikke noe annet å gjøre i hverdagen min,
så jeg kan klage over håret mitt. Hvorfor ikke. 

Jeg har bleika håret mitt ganske mye i år. Jeg har en trang 
til å forandre meg hele tiden, og håret er en av de letteste
måtene å forandre utseende på.  Men det har gått litt for langt,
håret mitt er på mange måter ødelagt, og jeg har nå sluttet med
rettetang, og andre måter jeg kan ødelegge håret på.

Men nå sitter jeg med halvlangt, ødelagt hår, med ettervekst.
Og jeg kan ikke gjøre så veldig mye med det.
Noen som har noen tips på hvordan jeg kan "redde" håret mitt?
Jeg skal prøve denne hårmasken:


Så nå sitter jeg med hårmasken i håret, og håper denne gjør underverker! 
Hah. Har du noen gode tips?
#DIY #Hår #Hårmaske 



ENTRY#11: IM FAILING AT EVERYTHING

De siste dagene har ikke vært så gode. Eier ikke vilje eller motivasjon til å gjøre
noe som helst.  
Følelsen av å være mislykket henger over meg hver dag,
og nettene er verst. Med en gang hodet lander på puta mi,
snurrer tankene rundt, skaper kaos.
Tanker som du ikke er verdt noe, at du ikke strekker til. At du kan 
forsvinne, og ingen vil savne deg. 

Dette irriterer meg veldig. Jeg har en flott familie, en fantastisk
kjæreste, og gode venner. Hvorfor er jeg slik? Er jeg så
egoistisk at jeg ikke setter pris på hva jeg har?
Må jeg alltid gå for ting jeg veit jeg ikke kan få?
Er det  en form for selvdestruktiv selvskading jeg driver med? 

Jeg ender alltid opp i det samme mønseret. Jeg veit at dette
kan høres ganske "åå, synes synd på meg, pls, jeg vil 
ha oppmerksomhet", og kanskje det er det også. 
Kanskje jeg er slik, fordi jeg veit at folk vil føle 
sympati med meg. At underbevistheten min vet at jeg
kan ikke få oppmerksomhet på andre måter. 
At jeg må ha angst, depresjoner og selvmordstanker 
for at folk skal bry seg om meg i det hele tatt. 

For min egen del, håper jeg at det ikke er sant.
Jeg vil ikke være sånn. Jeg vil ikke at folk skal se på meg,
og tenke "huff, hun har ikke hatt det lett, vi må være
forsiktige rundt henne, ikke si noe som kan gjøre at hun
går å kutter seg".

Jeg vil ikke være sånn. Dette er ikke meg. 
Jeg skal være en glad jente.  En som bryr seg om andre.
Tar vare på vennene og kjæresten min. Ei jente som liker 
å være kreativ, liker å tenge, drive med musikk, se filmer, 
spille spill, gå ute å ta bilder. 
Men jeg bryr meg ikke mer. 

Jeg bryr meg så lite om det. Det gjør meg så vondt.
Jeg føler at alt som var spesielt med meg, alt av talent
og interesser, som gjorde meg til.. meg, er borte.
Alt jeg hadde av interesse for disse tingene er borte. 
Det føles ut som om jeg sakte, men sikkert, mister deler av meg selv.

Men det er vel bare meg. Jeg må ta meg sammen, alt dette 
er bare klaging. Jeg har ingen rett til å klage. Jeg har muligheter
mange andre ikke har. Familien min er flott, flotte venner, 
og jeg har verdens beste kjæreste. Jeg har god helse, 
har mulighter til jobb og skole. Jeg kan reise hvor jeg vil. 
Ta deg sammen, du har et godt liv, tross alt. 






#Depresjon #sint #blogg #klaging
 #kjæreste #venner #familie #svarthvitt 


 

ENTRY #10: WINTER IS COMING

ENTRY #9: HJERTESMERTE

Har du noen gang vært så glad i en person at du får fysisk vondt?
Det trenger ikke være en kjæreste, det kan glede et familiemedlem,
eller en god venn.

Jeg er fortiden hjemme hos mine foreldre på et lite besøk. Det er ca 7 timer
mellom meg og Michel, kjæresten min.
Med frykt for å høres barnslig ut, så savner jeg han så synsykt mye.
Jeg veit at det er snakk om noen dager, at jeg skal se han snart, men
tanken på ikke kunne se han, holde han i honda eller kysse han, gjør meg vondt.

Jeg tror jeg er en veldig needy person, som blir veldig fort avhengig av andre.
Kan vel til tider bli ganske irriterende også. 
Men jeg blir så fort glad i mennesker jeg liker. 

Det føles så rart, å være så nære en person, at det gør vondt når man ikke
er sammen med den. Man vil bare være med den personen
hver dag. Det høres kanskje sprøtt ut, men jeg tror du skjønner
hva jeg mener. 

Hjertesmerte. 


#hjertesmerte #kjærlighet 

 

ENTRY #7: MAKEUP


Tro det eller ei, jeg er veldig glad i sminke. 
Jeg var en av de jentene på ungdomsskolen som aldri brukte sminke, fordi jeg
ante ikke hvordan jeg skulle bruke det. Jeg var også veldig redd for å
vise meg frem. Jeg hadde ganske lav selvtillit, som mange sikker hadde på den
tiden, og smike var noe skummelt noe jeg aldri trurte å prøve. 

Men det har endret seg. Jeg har gått fra å være en kjedelig, usikker jente, 
til å tørre å gjøre noe for meg selv. Tattoveringer, piercinger, hårfarger, you name it.
Alt dette har ført til at jeg har fått litt bedre selvtillit. Når du innser at det
er ditt utseende, at du bestemmer over det, er det ingenting du ikke kan gjøre!

Hvis du ikke liker hårfargen din, kan du farge håret.
Liker du ikke sminken din, kan du fjærne den, og prøve på nytt.
Try and fail - til du har funnet deg.

Jeg sier ikke at du bruke sminke, farge håret, eller gjøre
noe ekstremt  med utseende ditt for å føle deg bra. Det er så 
mange pene mennesker der ute, som gjemmer seg bak sminke! 
Jeg sier bare at dette fungerte for meg. Jeg føler meg så mye bedre
med kroppen min nå, nå som jeg kan leke med hårfarger,
piercinger og sminke. Føle at jeg har kontroll over meg selv,
uansett hva andre måtte føle eller mene. 







#Sminke #Skjønnhet #selvtillit #blogg 

ENTRY #6: BLACK AND WHITE

ENTRY #6: GO BACK TO SLEEP

Har du noen sinne hatt en følelse når du står opp om morgnen, at noe er galt?
Noe som ikke helt stemmer? At kanskje du skal sjekke hva klokka er, hvilken dato det er,
eller sjekke kalenderen for viktige avtaler?

Vel, det hadde ikke jeg i dag! Jeg stod opp 06.45 for å gå på skolen. 
Både jeg og kjæresten var så trøtte at vi gikk i nesten i søvne. Hverken han
eller jeg er spesielt vakre mennesker tidlig om morgenen, og etter et kjapt 
"hade" forta jeg meg inn i klasserommet. Det er ikke så merkelig at det aldri
er noen i klasserommet når jeg kommer, siden jeg liker å være der
10-15 min før timen starter, because why not.
Jeg slenger meg ned på stolen, starter macen. Er klar for dagen.
Dette kan jeg. Kjenner at i dag skal jeg gjøre så mye på skolen, det er min dag!

Men, det har seg slik, at etter 15 minutter hvor INGEN dukket opp, sjekket jeg
timeålanen våres. Vi hadde ikke skole i dag. Alt jeg har av motivasjon og 
mestingsfølelser tar  første toget ut av mitt sinn med en latter. 
Så nå sitter jeg her i klasserommet, alene og i mørket (lysene reagerer på bevegelser). 

 
dis is how i feel naow 

Kva har eg gjort? No tyr eg til nynorsk, no er noko alvorleg gale meg meg, for eg 
kan då ikkje nynorsk?! 

*
Men jeg skal ikke klage. Det er en fantastisk fin dag ute, så kanskje jeg rett og slett slenger på meg 
hodetelefonene mine og går ut en tur. Gå et sted og spandere frokost på meg selv. 
Ja, det høres ut som en god plan! 

Håper dere fikk en bedre start på dagen enn meg! 
#Morgen #Nynorsk #skole 
#grumpycat #katt 

 

ENTRY #5: NY VIDEO


Jeg er med i et band, og vi hadde konsert i august. Men så treig som jeg er, fikk jeg først i dag
begynt å laste de opp.
Dette er første video, hva synes du?
#Musikk #Video #Konsert #band #PinkFloyd 

ENTRY #4: DAGENE BLIR TOMME

Jeg liker høsten. Jeg liker hvordan vi sakte, men sikkert nærmer oss den kalde tida av året. 
Når bladene skifter farger, natta kommer tidligere, og alt blir mye mer lunere.



Akkuratt nå sitter jeg i senga og ser ut av vinduet. Føler meg ikke så spesielt bra heller.
Det kan godt komme av at jeg faktisk er sjuk, men jeg sitter å føler på en følelse som
jeg er godt kjent med. Tommhet.
Jeg veit ikke hvorfor, men jeg føler at dagene mine ikke har noe mening mer. TIl tross for
at jeg har en fantastisk kjæreste, utrolig familie, og verdens beste venner.  
Men jeg har nylig oppdaget en større tomrom inne i meg, som ikke blir fylt.

Jeg blir så rastløs, men jeg får ikke gjort noe. For uansett hva jeg gjør, blir jeg ikke
kvitt den følelsen. Tomheten. Ikke at jeg føler meg veldig deprimert, selv om det 
kan høres sånn ut. Jeg sitter bare å tenker hva jeg engentlig driver med.
Er det noe jeg gjør, som faktisk gir mening? 

And all you touch and all you see,
Is all your life will ever be. 

 #Tomhet #mening #høst #vinter 
#musikk #pinkfloyd  

ENTRY #3: MOVE ALONG LIKE I KNOW YOU DO

..and even if your hope is gone, move along, move along just to make it through.


Jeg hører på musikk 98% av tiden min. Musikk når jeg går, sitter, tar buss, er hjemme alene,
lager mat , rydder eller ordner meg.

For meg er musikk mye mer enn bare summing i ørene, musikk hjelper meg til å fokusere.
Ved å lytte til musikk, kan jeg kun konsentrere meg om hva jeg hører. Da slipper jeg å tenke så mye på
alt annet. Det blir på en måte terapi, og jeg veit det er mange, mange der ute som føler det samme. 

Det er også godt å få ut følelser i musikk. Enten om du lager musikken selv, eller hører på hva andre har laget.
Man kan få ut sinne, depresjoner, glede, ekstase. Det er utrolig hva en sang kan gjøre med humøret ditt!  

Her en en liten playlist over sanger jeg hører på: 
#MOTIVASJONS SANGER:
1. MOVE ALONG  
2. WORTH DYING FOR     
3. AWAKE AND ALIVE  
4. ANOTHER BRICK IN THE WALL PART 3 
5. WALK 

#DEPPESANGER:
1. BULLET 
2. TALK TALK TALK TALK 
3. ZZYZX RD 
4. PSYCHOPATH
5.LIES 

#FEELGOOD SANGER 
1. LOSE CONTROL 
2. A WONDERFUL WORLD 
3. WASHING OVER ME 
4.SHAKE IT OF

5. MY NUMBER 

#KJÆRLEIKSANGER 
1. LONG TIME COMING 
2. MILLION QUESTIONS 
3. HJERTEKNUSER 
4. STAY WITH ME  
5. NO ONE´S GONNA LOVE YOU  

Hva mener du? 
Hva hører du på? 
#Musikk #youtube #playlist #humør #kjærlighet #feelgood 
 

ENTRY #2: BLACK AND WHITE

Jeg lker å ta bilder av andre mennesker. 
Det er den følelsen av at du fanger et øyeblikk, som aldri vil komme tilbake,
som er gøy å leke med.  

"there´s something really appealing about the simplicity of black-and-white images"
Josep Gordon-Levitt 

#Foto #SvartHvitt #Kvitt #Kamera #Bilder 
#Kjæreste #røyk 

 

ENTRY #1

Velkommen til min blogg!

Det er ganske seint nå, men jeg sitter oppe og skriver innelgget alikevel.
Jeg har prøvd og sove, men tanken på at jeg har en ny blogg, uten design eller ett innlegg,
plaget meg så mye at jeg måtte stå opp og gjøre noe med det!

Men slik kan jeg med 90% sikkerhet si at alle mine innlegg blir.
Skrevet på natta, når jeg ikke får sove.  
Jeg får ikke sove ganske ofte, faktisk, så jeg tror ikke du vil merke noen forskjell fra en vanlig blogg.

Jeg valgte å lage en ny blogg, for Gud veit jeg har hatt mange blogger. Mange blogger jeg har startet,
men mistet interessen av. Jeg har alltid vist hvorfor: fordi jeg aldri blogger sant.
Jeg er aldri personlig i mine innlegg. Men jeg er en litt privat person, tror jeg? Tanken på at
hvem som helst kan lese mine tanker og følelser, deretter trekke sine meninger om meg og mitt liv, er skremmende. Ikke at jeg forventer så mange lesere at det skal bli et problem, men jeg håper kanskje noen vil følge meg. 

Det blir mye snakk om ikkenoe føler jeg, men la meg presentere meg selv!


Jeg er en fattig student på 21 år som bor for tiden med samboer i Trondheim. Jeg driver med musikk (YouTube),
foto og tegning (DeviantArt), film.. og jeg røyker. Mentolrøyk. Jeg veit, jeg er ei jente, la meg få røyke Mentolrøyken i fred.
Vil du låne en røyk av meg, kan du spørre kjæresten min, han har "gutterøyk".  
Men! Jeg har lovet meg selv at jeg skal være mer personlig i denne bloggen, slik at den faktisk blir interessant å lese.

Livet mitt har vært ganske "normalt", som mange andre har jeg hatt mine oppturer og nedturer.
Jeg har som mange andre vært igjennom en litt vanskelig oppvekst med mobbing, nettmobbing, angst, depresjoner, lav selvtillit og selvfølelse, følelse
av tomhet, at jeg er alene. Meg mot resten av verden.  
Mye av dette har ført til at jeg nå går til Dps.
Dps er ganske nytt og skremmende for meg, men jeg prøver så godt jeg kan!
Det skal nok bli et menneske av meg og, en gang.  

Wow, jeg er stolt. klokka er to på natta, og jeg har faktisk skrevet (og snart publisert) det mest ærligste innlegget i mitt liv.
Kanskje det ikke ses sånn ut, men for meg, er det det. Et stort skritt for Heidi og bloggen hennes! 

Og det er ca en introduksjon av meg. Mer kommer siden, men en gang må jo dette innlegget slutte. 
Dette er hva bloggen min skal handle om. Meg, og min hverdag. Hah, men det er jo hva alle andre blogger 
også handler om, så kreativ og original er jeg! 

Men jeg håper du har fått et godt inntrykk av denne bloggen, og at du kanskje stikker innom en gagn til.
Kommer du etter 13.00 på hverdager, spanderer jeg te og kjeks! 

Heidi 




 #Blogg #Dps #Hverdag #Ny #Youtube #musikk #Tegning #DeviantArt 
 #Kjæreste #Samboer  

Les mer i arkivet » April 2016 » Desember 2015 » Juli 2015
hits